Pressemelding publisert 7.5.2020 09:37:07 CEST | Norske kulturhus
For noen dager siden la Parken Kulturhus i Ålesund ut slagkraftige bilder av sitt nye kunstverk. Bildene viste en installasjon laget av kunstneren Christoffer Svendsen – et verk som nærmest kunne vært laget av Jeff Koons. Et titalls ubrukte stoler hengende i løse luften – frigjort fra alt det som heter gravitasjon. Kunstverket symboliserte nedstengte og tomme kulturhus uten sin viktigste deltaker- publikum.
Kulturhusene i Norge ble som følge av Coronaviruset pålagt å stenge ned 12. mars. Salene som skulle vært fylt av et forventingsfult publikum står tomme. Applausen har med andre ord stilnet.
Flere av medlemmene i Norske kulturhus har permittert hele staben, og mange kulturhus er stengt til over sommeren. Dette er kulturhushverdagen nå. Dersom ikke ordinær konsert- og kulturhusdrift vil komme i gang før 1. september vil våre medlemmer oppleve et tap på minimum 100 millioner kroner. Kulturhusene har ingen statlig eller fylkeskommunal støtte, men finansieres i stor grad gjennom inntekter fra utleie, billettsalg, kurs- og konferanser, og sponsorer, i tillegg til 0 – 20% av driftsbudsjett i kommunale tilskudd.
Som andre bedrifter må kulturhusene kompenseres for tapte inntekter. Men kulturhusene omfattes ikke av de statlige kompensasjonsordningene, hverken kulturdepartementets kompensasjonsordning for arrangører, eller kompensasjonsordning for næringslivet treffer godt nok.
Av 130 kulturhus har under 20 søkt på statens kompensasjonsordninger. Som for idrett viser det lave antallet søkere at ordningen ikke treffer. De kulturhusene som faktisk oppfyller kriteriene for å søke kompensasjon, opplever at store deler av driften/tapene ikke omfattes av ordningene som i dag finnes.
Ansvaret skyves over på kommunene
Norske kulturhus opplever at Kulturdepartementet skyver ansvaret for kulturhusene, med deres ansatte og økonomiske forpliktelser over på den enkelte kommune. Flere av medlemmene opplever at kommunen signaliserer at de ikke kan dekke tap, at de ansatte må permitteres eller omplasseres i annen drift. Hva skal vi gjøre, når regjeringens krisepakker ikke kan redde oss, og kommunene signaliserer at de ikke kan dekke tap?
Dersom konsert- og kulturhusene ikke skal kunne søke kompensasjonsordningene, er det behov for et tydelig signal fra kulturdepartementet om hvor ansvaret for disse arrangørene skal ligge. Hvis svaret er kommunene, forventer vi at det må følge midler til kommunene.
Siden 12. mars har våre medlemmer brukt denne perioden til å tenke nytt rundt arrangementsformidling. Hvem skulle trodd at drive-in kinoen fra 1960-tallet skulle gjøre comeback? Strømming av både lesestunder, konserter og digitale festivaler viser at kultur også kan deles digitalt. Kriser driver oss fremover. Kulturhusets rolle handler nettopp om å skape møteplasser og vekke engasjement hos lokalbefolkningen.
Åpningen for opptil 50 personer frem til 15. juni gjør at vi forsiktig kan åpne for kino, servering, galleri, bibliotek, mindre konserter eller scenekunstproduksjoner. Det vil likevel være svært utfordrende økonomisk å opprettholde et kulturtilbud slik publikum er vant til, med dagens restriksjoner.
Ut fra den symbolske installasjonen til Parken Kulturhus kan man trekke frem det forslitte ordtaket «å falle mellom to stoler». Et ordtak som vektlegger mangel på tilhørighet. Det er slik kulturhusene føler det nå – som en skyggebokser i bokseringen når kulturdepartementet deler ut sine kompensasjonspakker.
Kronikken er skrevet av Nina Hodneland, daglig leder, Norske kulturhus, Ole Tobias Lindeberg, styreleder, Norske kulturhus og Magnus Lindvik, kommunikasjonsrådgiver.