19. august varslet regjeringen at kompensasjonsordningen skal erstattes med en stimuleringsordning. Forhåpentligvis skal dette blåse aktivitet tilbake i kulturhusene.
Mandag 24. august ble Norske kulturhus, sammen med blant andre Spekter, VIRKE, CREO, NTO, Film & Kino, Norske konsertarrangører, KS og representanter for teknisk bransje invitert til et innspilsmøte med politisk ledelse i KUD om den nye stimuleringsordningen. Les vår generelle pressemelding om hva det betyr for kulturhusene her.
Under innspillsmøtet argumenterte Norske kulturhus for fire viktige punkter:
- Kommunale enheter må ikke ekskluderes fra ordningen
- Ordningen må være forutsigbar og eksistere så lenge pandemien varer
- Medarrangør må kunne søke på ordningen
- Man må ta hensyn til de avstandsbegrensningene i sal og faktisk telle maksimalt antall seter et kulturhus kan selge
1) Kommunale enheter må ikke ekskluderes
Dersom stimuleringsordningen innrettes på samme måte som kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører, vil 81 av kulturhusene være ekskludert fra å søke om stimuleringsmidler.
Disse har ikke over 60% støtte fra stat, fylke eller kommune, som er en forståelig avgrensning av hvem som kan søke. De er ekskludert fordi de er organisert som kommunale enheter, og dermed ikke er registrert i enhetsregisteret. Kulturhus med nevnte organisasjonsform har både søkt og fått innvilget støtte her, men er ekskludert fra kompensasjonsordningene for arrangør- og underleverandører.
La 100% av kulturhusene være med å delta for å sette i gang hjulene lokalt, med alle de ringvirkningen det gir for underleverandører og lokalt næringsliv. Ikke la en stimuleringsordning gjelde for kun en tredjedel av våre kulturhus.
2) Stimuleringordningen må være forutsigbar
Norske kulturhus påpekte – i likhet med flere av organisasjonene, viktigheten av en stimuleringsordning som er forutsigbar og at hovedprinsippene må ligge fast så lenge pandemien varer. I tillegg bør ordningen vare også ut 2021. Når panleggingshorisonten for kulturarrangement kan være på over ett år eller mer, er det helt avgjørende med forutsigbarhet.
3) Medarrangør bør kunne søke
På pressekonferansen der stimuleringsordningen ble lansert, ble det skissert at det er arrangør som søker ordningen. Arrangør forpliktes så til å honorere alle underleverandører.
Dette er svært positivt ettersom med modellen vil ikke kulturhusene søke om kompensasjon for leieinntekter av konsertsal/scene, slik de nå gjør som underleverandører, men de vil likevel være sikret å få inntekter ihht. kontrakt fra arrangør.
En tilbakemelding fra kulturhusene er at aktørene likevel selv bør kunne avgjøre hvem som søker stimuleringsmidlene. Dette vil kunne tre inn dersom det er splittavtaler, og flere arrangører.
4) Maksimalt antall seter
Det er svært få av landets konsert- og kulturhus som kan ha 200 publikum i salen med dagens avstandsbegrensninger i sal hvor det måles fra skulder til skulder.
Stimuleringsmidlene må baseres på de avgrensingene dagens tolkning av 1 meters regelen gir. Det er avgjørende at stimuleringsmidlene tar utgangspunkt i det maksimum antall seter som er mulig å selge i hver enkelt sal – ikke kun baseres på et avvik mellom antall budsjetterte billetter på 200 publikum i salen.