29. november ble Rødt, SP og Arbeiderpartiet enige om statsbudsjettet for 2026, men mangler flertall. Hva betyr det for det endelige kulturbudsjettet?
NB! Neste års kulturbudsjett er fortsatt uavklart. AP, SP og Rødt er enige om budsjettforslaget, mens SV og MDG har ikke stilt seg bak enda. Det er fremdeles uklart om regjeringen får landet et budsjett, også for kultur.
I de ulike partienes alternative budsjetter har Norske kulturhus fått flere viktige gjennomslag. SV foreslo 2 millioner kroner for å innlemme kulturhus direkte i Scenekunstbrukets arrangørstøtteordning. Dessverre har de ikke fått gjennom dette i forhandlingene. SP og SV foreslo å øke de regionale kulturfondene med 40 millioner kr – her er vi hørt!
Selv om vi jobber og lobber inn mot Familie og kulturkomiteen, er det kommunenes økonomi som i praksis betyr mest for drift, aktivitet og handlingsrom i kulturhusene.
Vi advarte
Under høringen i familie- og kulturkomiteen 4. november advarte vi mot å kutte i regionale kulturfond. I budsjettforliket 29. november ble de tre partiene enige om å droppe et kutt som ville nærmest halvert potten. Fondet ender nå med en totalramme på 70 millioner kroner i 2026- dessverre fem millioner mindre enn i 2025.
Les våre krav i en rask oppsummering om budsjettforslaget 👇
Regionale kulturfond reddes fra kutt
Kap. 325 Allmenne kulturformål, Post 60: Regionale kulturfond
I forslag til statsbudsjett for 2026 ble regionale kulturfond kuttet med 35 millioner kr.
Vi mener at
- Norske kulturhus er glad for at SP og SV klarte å øke regionale kulturfond med 40 millioner kr, men skulle helst sett enda flere midler i potten.
- Vi er klar på at disse midlene må komme i tillegg til eksisterende tilskuddsordninger.
- Det bør lages en opptrappingsplan i løpet av perioden 2026-2028 med mål om 150 millioner kroner i fondet innen utgangen av 2028.
Kulturrom og desentralisert ordning: behov for flere midler
Kap. 5.2 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til kulturformål
Først og fremst er det positivt at Kulturrom fikk en økning på 21 millioner kroner ved fordeling av spillemidlene tidligere i år. Vi mener likevel at nivået er for lavt, og vi etterlyser en større vilje på å satse mer på Kulturrom. Denne tilskuddsordningen for lokaler og teknisk utstyr er helt avgjørende for å opprettholde og styrke helårsarrangørene.
Når det gjelder desentralisert ordning er vi klar over at ordningen har fått økte midler de siste årene. Vi vet allikevel fra Oslo Economics sin gjennomgang av ordningen at dagens støtte på 90 millioner kr er mye lavere enn for ti år siden. Justerer vi for inflasjon målt i 2024 kroner fikk ordningen i 2013-2014 omtrent 170–180 millioner kroner i året.
Vi mener at
- Det er behov for fortsatt opptrapping av midlene til både Kulturrom og desentralisert ordning.
- Tilgang til egnede lokaler er avgjørende for rekruttering, utvikling og profesjonalisering i kulturlivet.
Scenekunstbruket: kulturhusene blir ikke innlemmet i ordningen for arrangørstøtte
Kap. 320, Post 74: Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.
Søknaden fra Norsk Scenekunstbruk om å inkludere kulturhus direkte i sin ordning ble avslått. Dette betyr at barn og unge utenfor de største byene får redusert tilgang til profesjonell scenekunst.
Vi mener at
• Kulturhus må innlemmes direkte i arrangørstøtteordningen.
• Bevilgningene til Norsk Scenekunstbruk må økes, slik at turneslyngene kan videreføres og utvides.
• Piloten som ble gjennomført i samarbeid mellom Norsk Scenekunstbruk og Norske kulturhus ga flere unge tilgang på scenekunst og ble ansett som vellykket. Vi mener piloten må gjøres til en permanent ordning fra 2026.
Foto: Morten Brakestad / Stortinget