Våre innspill til bærekraftsarbeid i Norge

Les våre innspill til ny stortingsmelding!

Norske kulturhus har sammen med Kulturrom, Norsk kulturforum og med faglig støtte fra Virvle AS levert høringsinnspill om bærekraftsarbeid i Norge. Denne stortingsmeldingen skal identifisere og løfte frem eksempler på prosjekter, tiltak og samarbeid med positive resultater på bærekraftsmålene.

Hva be regjeringen om?

For å se arbeidet med bærekraftsmålene i sammenheng og knytte det opp til nasjonale prioriteringer og samfunnsutfordringer vil meldingen innrettes etter fire tematiske områder:

• Et trygt og bærekraftig velferdssamfunn
• Grønn og inkluderende vekst og verdiskaping
• Et motstandsdyktig lavutslippssamfunn
• Bærekraftige byer og lokalsamfunn

Lenke: Les regjeringens invitasjon til innspill med delmål her.

Tema: Et trygt og bærekraftig velferdssamfunn

Det er helt sentralt å sikre at kultursatsinger ligger som en grunnpillar når den kortreiste opplevelsesøkonomien etter hvert skal få større plass i vårt samfunn. Dette mangler i planverket slik det foreligger i dag, vi må opp på en mer systemisk og helhetlig tilnærming.

• Tilgjengeliggjøre søkbare omstillingsmidler for kommunale og private kulturaktører.
• Infrastrukturen omkring det kunstneriske innholdet må bli noe kulturen skal måles på og måtte levere på.

Barn og unge som framtidsressurs

• Det må satses på kunst og kultur gjennom hele skoleløpet
• Barn og unge bør ha en lovfestet tilgang på egnede kulturlokaler

Framtidas kulturlokaler er allerede bygget

• Vi mener det bør innføres ulike insentiver for god og grønn adferd. Konsekvensen kan bli økte kostnader eller bortfall av tilskudd for aktører som velger å ikke innføre omstillingstiltak.
• Klimapartnerskapsavtalen: Denne bør oppdateres. Flere aktører bør inviteres inn, og den bør gjøres langt mer ambisiøs og bindende slik at den får mulighet til å fungere og bli en sentral kraft slik grunntanken var.
• Bærekraftsmålene 2030-45: Norske myndigheter bør delta og ta en ledende rolle i disse forhandlingene.

Behov for dokumentasjon og evne til skalering

Erfaringene fra kulturlivets klimaomstilling så langt er blandet, og har i liten grad vært dokumentert. Kortversjonen er at det er svært mye å gå på, og det er mangel på måling, kunnskap om egen påvirkning og usikkerhet omkring handlingsrom.

Vi ser også at selv om de lykkes med enkelttiltak, er det få aktører som vet hvorfor ting gikk bra, og dermed klarer de heller ikke å reprodusere eller skalere tiltaket.

Vi viser til rapportene

Kulturlivets klimapåvirkning (juni 2024)

Fyrtårn eller sinke? Framtidas kulturlokaler i den grønne omstillingen (september 2024)

Les også kommentaren: Hvorfor har kulturlivet så lav klimapuls? (Samtiden 18. september 2024)

Tema: Et trygt og bærekraftig velferdssamfunn

• Innføre insentivordninger til de som leder an og til de som ønsker å bli bedre.
• Gjøre kulturaktiviteter like selvsagt å prioritere som sportsaktiviteter.
• Myndighetene kan legge til rette for at det gis mulighet til og kunnskap om hvordan kulturaktører kan redusere sløsing og overforbruk.
• Sektorens posisjon og påvirkningskraft må også utnyttes i et samfunnsperspektiv: kulturlokaler er synlige, sentrale og mye brukte møteplasser og ytringsarenaer i våre lokalsamfunn. Gjennom å legge til rette for at det skapes rom for ulike stemmer som berøres ulikt av omstillingen, kan kulturlokalene bli en kjerne i kompetansehevingen vi skal inn i som samfunn.

Tema: Et motstandsdyktig lavutslippssamfunn

Vi trekker fram EU-rapporten fra 2023: Culture and Creative Sectors and Industries driving Green Transition and facing the Energy Crisis

Der sier de: “The cultural sector is not only capable of contributing to the greatest challenges that face us now in a poly-crisis world, it is also very willing to do so. Cultural professionals and businesses just need the necessary support to be able to contribute on a scale that would actually make a difference.”

• Myndighetene bør stimulere til opprettelse og drift av en uavhengig organisasjon eller samarbeidsstruktur for grønn omstilling i kultursektoren. Etter modell fra Balansekunst, og gjerne ved å se på arbeidet Julie´s bicycle fra Storbritannia gjør.

Tema: Bærekraftige byer og lokalsamfunn

• Fremtidens kulturlokaler skal tjene mange formål. De skal fortsette å være naturlige samlingspunkter i lokalmiljøet der det både er rom for pause, påkobling, ytring, inspirasjon og sosialisering. Kultur er det som binder oss sammen og skaper bolyst i alle deler av landet, fra by til bygd til bydel.
• Først når kultursektoren og landets kulturlokaler er rustet til å tenke mer sirkulært og bærekraftig i sin egen drift, kan vi utnytte potensialet som kultur og kreative næringer har til å faktisk lede an i grønn omstilling i resten av samfunnet.
• Gjøre det obligatorisk med målbare bærekraftstiltak for alle kulturlokaler.

Kultur skal være en lønnsom investering

• Kulturrom som innførte tilskudd til grønnere investeringer da de fikk økt rammetilskudd.
• Ny rapport fra Voss utført av Samfunnsøkonomisk analyse.
  Verdien av kulturlivet for Voss (mars 2024)

“Å tilrettelegge for musikk og kultur bidrar med andre ord både til et mer levende lokalsamfunn, at flere blir boende, en høyere verdiskapning og økte skatteinntekter.”

Kulturelle- og kreative næringer må prioriteres

Mange kommuner står nå i en situasjon hvor de knapt kan ivareta de lovpålagte oppgavene sine, langt mindre sørge for vedlikehold og oppgradering av kulturens infrastruktur, et felt som jo ikke er lovpålagt. Kulturlokalene er en avgjørende brikke i det nødvendige økosystemet kulturlivet trenger for å blomstre. Når det ikke er rom for å prioritere kultur i kommunale budsjetter, mister vi ikke bare opplevelser og fellesskap, men også økonomisk verdiskapning og sysselsetting. Og vi mister aktører som kan være motorer i den grønne omstillingen vi står overfor som samfunn.

Kulturlivet bidrar til sysselsetting, næringsutvikling og inkludering. Hvis vi ønsker levende lokalsamfunn over hele landet, er det nødvendig at kulturelle- og kreative næringer prioriteres som en viktig del av fremtidens økonomi. Å investere systematisk i dette vil gi oss som samfunn en avkastning med betydelige renteinntekter i form av trivsel, samhold, bolyst, inkludering, beredskap, helse, sysselsetting og næringsutvikling.

Foto: Karsten Würth – Unsplash