Regjeringen la tirsdag denne uken frem Strategi for scenekunst. Til tross for at kulturhusene pekes på som en viktig del av arbeidet med å få scenekunst ut til folket, er det viktig at strategien følges opp – også etter valget.
Publisert: 8.september 2021. Foto: «Thing» hentet fra «Strategi for scenekunst 2021-2025».
Regjeringen la 6. september frem Strategi for scenekunst 2021-2025. Strategien har som formål å kunne tilrettelegge for gode rammevilkår for utvikling, produksjon og formidling av scenekunst. For Norske kulturhus er det regjeringens strategi knyttet til infrastrukturen på scenekunstområdet som er relevant. Kulturhusene pekes på som en viktig brikke i dette arbeidet, og er viet mye plass i strategien.
Nå skal Norske kulturhus sørge for at denne strategien ikke havner i en skuff, men at tiltakene faktisk iverksettes – uavhengig av hvem som vinner valget. I tillegg må vi jobbe for tydeligere løsninger. Blant annet når det kommer til finansiering er ikke tiltakene som er foreslått gode nok.
Kulturhusene er sentrale for at scenekunsten skal nå befolkningen
-Folk må ha tilgang på scenekunst, uavhengig av bakgrunn og hvor de er bosatt, sa Raja under lanseringen tirsdag ettermiddag. Norske kulturhus jobber for attraktiv og levende kultur, der folk bor, og vi kunne ikke vært mer enig.
Strategien peker på fire innsatsområder, der kulturhusene vies mye plass under punktet «Formidling og publikumsmangfold».
- Det behøves profesjonelle teater – og dansetilbud der folk bor.
- Det må tilrettelegges for økt formidling av både nye og gamle produksjoner slik at scenekunsten får et større publikum, scenene får mer oppmerksomhet og større egentjening for kunstnerne.
- Hvis flere kulturhus velger å programmere scenekunst, kan man nå en større grad av befolkningen over hele landet.
- Kulturhus bør i større grad benytte seg av eksisterende formidlings- og kompetansenettverk for scenekunst. Regjeringen anbefaler også å benytte seg av de finansieringsmulighetene som ligger under Norsk kulturfond.
Målene om økt formidling og større pubikumsmangfold er umulig å være uenige i. Men strategien kommer ikke med konkrete løsninger.
«Dersom fleire kulturhus i Noreg vel å programmere scenekunst, kan det bidra til å auke formidlinga av scenekunst til ei større breidde av befolkninga over heile landet», står det i strategien.
Dette stiller vi oss selvsagt bak. Med 130 konsert- og kulturhus over hele landet er kulturhusene en svært verdifull infrastruktur.
Men vi etterlyser tydeligere løsninger for hvordan dette kan gjøres. I strategien står det at regjeringen» (…) meiner at kulturhusa i større grad kan innlemmast i eksisterande formidlings- og kompetansenettverk for scenekunst og nytte finansieringsmoglegheitene som ligg i Norsk kulturfond.»
Her ser vi frem til å gå i dialog med Kulturdepartementet, slik at dette blir tydeligere og mer konkret, både for kulturhusene og scenekunstfeltet.
Vi trenger mer enn å styrke dialogen, også økte midler
Regjeringen legger i strategien opp til flere tiltak for å nå målet om å få scenekunsten ut til hele folket. Kulturhusene knyttes tett til dette målet, særlig gjennom tiltaket om dialog om infrastruktur.
• Styrke dialogen med kommuner og fylkeskommuner om videreutvikling av infrastrukturen for scenekunst og dans.
Norske kulturhus mener det behøves mer enn bare styrket dialog med kommuner og fylkeskommuner.
Det er svært positivt at kulturhusene rolle er løftet så tydelig frem i strategien, og at både regjeringen og ikke minst de produserende aktørene på feltet fremhever rollen kulturhusene bør kunne ha.
Norske kulturhus forventer at det også følger midler til programmering for å kunne oppnå økt formidling.
Riksteatret og kulturhusene
Regjeringen legger også opp til en utredning av den framtidige rollen og funksjonen til Riksteatret. Riksteatret er den eneste produserende scenen som er nevnt på denne måten. For Norske kulturhus er tilbudet fra Riksteatret unikt. Kulturhusene gir publikum et tilbud «der folk bor», og Riksteatret er «hele Norges teater.»
Norske kulturhus mener et sterkt, produserende Riksteater er en forutsetning for at publikum, særlig barn- og unge får oppleve lett tilgjengelig, profesjonell scenekunst.